Центральный Дом Знаний - Большой русско-норвежский словарь

Информационный центр "Центральный Дом Знаний"

Заказать учебную работу! Жми!



ЖМИ: ТУТ ТЫСЯЧИ КУРСОВЫХ РАБОТ ДЛЯ ТЕБЯ

      cendomzn@yandex.ru  

Наш опрос

Я учусь (закончил(-а) в
Всего ответов: 2656

Онлайн всего: 1
Гостей: 1
Пользователей: 0


Форма входа

Логин:
Пароль:

Большой русско-норвежский словарь

Stor russisk-norsk ordbok - Большой русско-норвежский словарь


Год выпуска: 1994 (2000)
Автор: Berkov V.P.
Жанр: словарь
Издательство: Universitetsforlaget
IBSN: 8200219755
Формат: PDF
Качество: Отсканированные страницы
Количество страниц: 1273
Описание: Новый большой русско-норвежский словарь - самый полный из когда-либо издававшихся русско-норвежских словарей. Содержит свыше 210 000 словарных статей, значений слов и выражений. Он рассчитан в равной мере как на русского, так и на норвежского пользователя. 


Forord til andre utgave

Aibeidel mtxJ tk-n fprslt: ulgaven ble avsluttet i begynneben av 1985. senere bar Ibrfaileren ikfce barr adgang til à utvîde urdí isla dler form nevnever-ríigc endringer i boka. Den foreliggendc ucgaven er derimotbetydeTig uIvidet,og ilettc bar ^ammeiiheng inedtospesielle om*îendîghe«r:

Fur del Ftjrsic l.:¡: dea folgende penoden som var*â full av dramamke hi&Luribta bcgîvenhetcc üg store landfvtnrimgei ¡"j vitenskap^rLs "l teknikkens omrdde, g¡« liv til en mengde ord og utirykk süai absolutt hurde ta* rned î ordhokd*

For deí auncr var Forfarteren i fórste utgave av-skAret Fra â fa med en del omráder uv ordforrádei pa gninn av *len hovjelisk* leksikografiens ideólo giserre og puriEanske karakter. Del gjelder i Cúrete rekke slike ordellcr hctydningcrsom ga utirykk For (íllf r hvür man kunne spore) en kritisk mnslillíng üverfbr loyjetstyret. 1 enkehe ril feller blí russiske urd og ullrykk, líller valg av norske ekvtvalenfer simpclthen piïtv uíigei forfaltercn. som for eksempd del hyklerskesiiatei fnStÍKPt program: MvrmesLtí rr mfn/frví^i-S iwíh. ktimerat o$ bror. Del gjelder videre folkeli^e leksemer, deribbm slang - for ikke a snakkc nm sâkattc «uansrendige* ord. Myeav dette varforovrig opprinnelig oppfWrt i manuscripts men ble deretter ubtfnnh0rlig street av forlagsredaksjo-nen f0r tnanuskripict bits sendt li] irykkerieL Fordi redaksjonen wnsktt & okunoniiseic íiicd plassen, h le desculen tn sf,r del sitater straket med den begninnelse al de sio oppfürt i ftussisk-narsk ¿trdbnk owr hüvi/tgeík ord sum forfditcrcn tidligere had cíe .1.jiii [ den foreliggende nigaven erordlista ulvidcl med noen tusen uppslagüord- ug del er depuren tail med en liste over de wktjgtfe navn og verker Fra verdenskun^ren.

Selv ikkc i en ¡=¡á omfarlende nrdbok win denne er det muíig â ta med et ordfomkl som viser hele rikdommen i det russjskt spriket. Det kan for ek-.tempel ne vues al Forfjttereii l forbindelse med en anntm ordbuk har la^el cu lisie \>à Ficre tusen enheter med t'olkelige 05 valga:re kkjsemer, hvorav de ñt!üle er utelan fra den ibreliggcnde ordboka. Det samm^ gjelder v^Iget av fagtermer. Selv om man godtar regelen som síer at genérele urdfwkíX dvs. ikkü fagíirdbtíker, bire bar omfatie allmennkjenteíapord. fâr man problemer nar denne regtfert skaf anvcndes pú konkreie ord- Foren scim brukerdatajnaskin cr for irksLMM|VÍ fagordene népcàpHytx *omstart* ogtfiauA «FiU helrkuranle, mens andre kan synes ordene criar spesíélte Eil ¿ inkludercs i ordboka.

T fprtfe ulgave ville ledelsen i forlaget Ru^kii jazyk íkke Hílale tbrfatteren á takke ord-boksredaksjürfcen* medarheídere som han i en Ârrekke hadde halt el frukïbart samarbeid med, er det heldigvis mulig âreïte opp dertne ufrmllige fbïMta-meUen:

Jeg er dypr takknemlig overfor den dav¿crende sjefen for OrdbnksrcdaksjtHien for gcrmaiwke sprâk i Rüsskij jazyk* Anna D. Mikhallsj]. Huti gjorde dengang mye for at ordboka skulle se dagen* Jy>¡

I i iifoikortCL form. I mange àr samarbeídei jeg med cksepsjonelt fagkyndige og oppmerksomme re-dakstírcr i delic foHagCL Tatjana S- Aleksandrovi og ná avdpde Lidija I. Kozlnva. og jeg slâr i stor lakknemJigheisgjeld Eil dem.

Jeg vil dcssLilM lunytle anledxiingcn lil nok en

' gang ll üi hjerlelig lakk til mine norske redakttfrex, professor Sin Sverdrup Lundcn og professor Terje Maihiasseih

Under det mangednge arbeidel med ordboka har jeg Œtt slorhjeip av lallrike norske konsuîenter. Jeg I skylder dem alie stortakk. Del er umuiig â la med alie, men jeg vfl ïprsieh nevne professorene Dag Gundersen og ÀIFGratines. Mange verdifuUe forslag hardcssuicnkommu fra MtfMmatiuenstt Sleinar Konum.

Den fagkyndige og velvülige rtdakw Heme , Lindeman i Univtrsitctsfoikgel bar spilt en meget akiiv rolle i forberedelsen av 2. ulgave. Sanwbeidel niedheniieharviifribaderruktbarioghyggtlig-

Jeg stñr i takknemlighetsgjeld til do^enl Jorgen Harril ved Universitelet i Ktfbcnhavn> Takkci viere ham ble sertíngen av ordboka organisertoggjennom-l"0n pá en eftektiv müle-

Nprsk Hydro a-i har forsynt meg med en Macintosh, og Norsk Telekom AS har suppferi meg nw¿d anneí uistyr, nuc som bur gjuri forbereddwn av donne ulgavun leítert: og nskere. Jeg iakkerdcm alie hjertelíg,

Vvlcrij Berkov


FOROKDTIL F0RSTE l TG AVE

Det foreliggende leWkografiske arbeid et dm IWsic forsftk pâ en stprre russisk-norsk ordbok; den in-nehoîderca. 51 ODOmsaiske ord,

Ordboka er beregnci hàde pâ aovjetiske og norske leserc, og tbrtatteren haï lagt vinn pâ i h^yest mulig grad âia hensyn lil twgge brukergruppery untçfçsaet Den sovjciiske léser vil ved de norske ekvivalenter finne forklaringer som viser betydning&nyansene og presiscrer bctmgdsenc for m ordci eller ordguip-pen kan brutes, dessuten blir det gin nodvendig inlormasïcin for riklig uttide (inkiusive lanelag), grammaliske opplysninger (grammatisk kjcinn og pluraldannelse ved substantif ved YàtaKS bfly-mng^la^spreposïsjonsbrukosv.}. Den norske léser firmer tilsvarende opplysninger om det mssîske ont derïïom der russiskc ordet er flcriydign btir det om ntfdvendig oppgiti hvilken betydning som menés i hvenlilfelle;aile russîskt orderulsiyrl medikseBt (og ulraleangivefser derdet erpâkrevdJH aile snbsian-lîv, verb* proQomen og tallord som eroppsîagso^ ct forsynt med en îndek* over lmjent som hetiviser ti] paradigmer i de grammatiske Eabeller i slutîen av boka, ved verbene er aspeklparlner og reksjon aiigîtt osv. Denne framgangsmàten som tar sikte bade pâ sovjeiïske og noiske bnikere. er vatgt fordi det er prakiiik umulig â bge en ordbok av demie stflrrelse bare for norske lesere.

(JjcnriiMTi mange ârN i:rfcinng med undervisning i noiskog oversertelsesvirksomhet, foruten forskning j teurvliske aspeklci ved lo^raklig (eksikogran.1 er forfatteren hlitt merog mer overbevist om al en ordbok toi overseitelsesformAl ma gi brukeren mange ulikeartede opplysninger Med uigangspLinkt î hva som trenges for de ulike kategorier av sovjeliske brukeie - lxroreT studeiitcr. forskerc, over&ertere, joumalister-inneholderordbokaen de] 5-pesiaUermi-mjlogi Ira forakjellige omrader av vitensk^p. teknikk-militïrvesen osv. Sjtrlig er det lagi vekE pâ â vise ordenes syntaktîske lilknytning og overseltelse av ordgrupper, innenforde rammtrcn slik ordbok kan

OfdbokubarLatL med ulike lypcn-gennavri i sltiare utstrekmng enn dot er vanlïg i ordbwker Foruten en omfatiende liste over moderne geografiske be-tegnehser (de oppgis i samsvar med de karter som gjaldii mars 1986) er herog^latt med de viktîgate hisioriske topnnymer, viktige TnikrOlnponymeT, hyppig forekommende betegnelser organisesjoner+ ínMÍTüijonerT lelegrambyraer, mytologiske navn (fra gresk, roruerskog skandinaviskmyloLogi). bibclske navn, о. I. btter onske fra norske rasaister er de vanligsle russiske fomavn (В ладимир, Людмила) tail nuxi og avledningcnc av dem (Володя» Вова* Люда, Люся, Мила). 1 TiHeggslisiei vi] сп fínne fortegnelscr over navncnepÜkjerctc verker fra ruusisk líncraturog vcrdeiiHlHierJturen (utarbeidetpS gnmn-lag av gjeJdende рШШйШл ved univcrsilílene), ogde vanhgsle mssiske etternavn (med an give] se av üykk).

En bel del vanlige forkortinger er ogsá tall med (ulvalgel er gjorl pá grunnlag av Sfovar sokrosjísje-nij russkogujüiyluj h Moskva 1983)-

HUersom báde sovjetiske og norske lesere vil копит*: til á de mebl fufbkjelligartuk U к-.=. \ hsJ forfatleren funnel det rikrtg á ta med mange ord fra dagligialen og foikesprflket. fonuen en dtl historiske termes poeiiske ийгукк og foreldede ord

1 ordboka erdet latí med en de! bevingede ord sotn er vanlig brukt pi russisk. En mcr fullstendig lisie finner Leseren t forfatterens ftusxisk-norsk ordbok ovrr be\ingctk ord, Moskva, 1984. Ordbofca inneboJ-der ogsá el representativi antall ordsprák og ordtak lutvalgi pa gmnnJag av V. R Zukov, I960. SIowirk riÁW&ikfi pttftovits i /?í>£f*wjj-dí, 3-е Irá. Moskva* 1VÓÓ).

Ten >iss гтговц riktignok begrense^ er herogsu latí med detmer spesteJIeordforrSd som er knyttet til russísk-DGrtke sprákiige forbindeber-dvs, ord som i russiük er fljeldne, men bvis norske nmtsvarigheter bar h0y frekvens. BegRinnetsen for delte er al em-rrckivboii i russisk-norskc kontaklerer bes temí ikke bare av «lemaels trekvens» i russlskt men like raeget av deis frekvens i nsvsfc. Teirainologi lía skipsfan og skispon erf.eks. bredere representen herennden vüle ha vffirt om ел bare hadde (ati hensyn til disse ordenes frekvcns i runsisk.

Som egne oppstagsord vil en foraten hele ord her ogsfl Пшк prefikser og huffíkwr Üíics belydníng erforklart pá norsk. og si vidi muliger de viktigste overceileisesmulighetene tall med.

Da ordboka er beregnel ogsá pñ norske lesere som ikke fuíli ut beheraker russisk gr^mmalíkk, har forfaitereo lagi vj«n pfrdgjore del iettere â finne fram til oppslagsformen ved â oppiare en del former av ordene som skiller seg fiterki fra oppslagsfomien. Slike uregelmessige former er opptffrt i ordboka som selvsiertdigeopp^lagsordjfr ед- I <£ду, ёдет ■ m. £t> «Oem, ои ^^ать; ед« П <едйм. едйтеч едят> наст* от есть L Mer utiùrlig er delte omldl i avsniriei «Hvordan ordboka er oppbygib.

Bide leoreiiskeog prakiiske hensyn haï lalr for ai aile ord ng Tmnfemcr som or tait med i ordboka, er ftfri opp i sehe hovedteksien i alfabetisk rekkefolge, Verken forkortïnger eïler egennavn cr аккД skile ni i egne listes En slik fraingangsmàie sparer i hey grad rid for leseren nûr han ska] slâ opp del ordel ban Sflkcr. dessqted gir délie sysicmel blam andre tbrdeler_ mulighel Til a gî idiomatiske npplysninger ved Égennavn.

Selv en slur urdbok krever mihyggidigfSkoiio-misering med plassca. Foràgj^re boka mulig nytiïg for Leseren. har tortancren sircngt gjtmwmfwn prin sippet от *mesl mulig informasjon p& minst mu­lig plass*. Derfor er del anvendl en rckkc prakiiske frairtgangsmAler i den utslrekning délie ikke vans-keliggjor Ьшкеп av boka. Her кап nevnes ю slike: 1 en I an g rckke tilfelle кап mangi ord ïnngû î hell idcniiske ordgrupper {f. eks. в понедельник утром, во вторник утром osv„ по понедельникам* япюриик'дм osv.). Siden det âpenban er urasjonelt â oppgi disse heliensartede konstruksjonenc ved hven i soi ii blirdcoppgitt bare ved elt av dem4 som

regel ved det som kommer foist î alfabeleu og ved de andre gis etUîr oversctlclsen Ы*п_* en henvîsning lil det larsie ved hjelp av en vanniett dobbelpil fseavsnitïel «Hvordan ordboka cr oppbygd»)- Et aniiet prinsipp som tar sikte pa à spare plass er ai en ordtbrbindelse som regel gis bare én gang, vanligvis under del minst frekvente ordet (f eks. белый медведь under медведь, удельный oti under удельный). Er komponeniene omtrent like frekvente+gisordgruppen under del fwnâte ordel; vtid de andre ordene som inngâr î forbindeta, oppgis i sluiit^i av anikkelen et eger tegn (trekanr) med benvisning lil de cippsbg^ord der man Пппег hele forbindeFsen |se «Hvordan ordboka eroppbygd»),

Plusshensyn bar ogsa 1ип lil ai foTfaittren har funnel del fiensiktsmessig ft sloyfe betegnelser som fek-ч. hot. ved ordel лнрошкы, kjem. ved ordci П«|^ ved гангрена, mÏL vedordei миномет.

zoof. ved ordet Kopuiyu osv. Forfalleren mener at spcudbrtcj^eUtr ved slike ord ikke er informative h dvs. de gir verken den mssiske eller den norske braktrixM nyttsorn ikkeden russîskcgloscn og dens norske oversettelse allerede hargitt.

Som kjent er spraksituasjonen î Norge av his-lyriski; paulkx spHÛelL bade vi>d at del

cksisterer to oifisiell likesiilte sprâkfoxmer (bokniâl eller riksmâl og nynorsk eller landsmâl) som skiikr seg ganske mye fra hverandreT og ved at ingen av disse fdrmene har nœn avgrensel eller entydig norrr^ men ivertimol tillater mange valgfrit; former.

Den foreliggende ordboka tar sikte a avspeiie den formen av bokmâl som fuktisk bnikes î skrift og tale i store delerav tkt-Norgc, og som kan betegncs som standard ostnorsk*. Uenne fornicn er <*g*i den dominerende î UnenEre verker av forfartere av mellomgenerasjoneiL og yngre fortallere, den er frambetskende i prus«n osv_ Mtn hva gnimmalikk og utlale angârH er den i kk-_ enlydig fasllagl noen sieder. Derfor vd man i en del TilfeUe finne at lormene i ordboka avvtker fra former som oppgis j norske normal ive oppslags verker

I arbcidcl met] ordhuka er del brukt en rekke leksikograiiske kdder (de vikiigste av disse er lau rned i bibJiograllen) og forskjelli^e verker fra ubke kunnskapMomrkler. Dessuten er mange lasen ekvivalenlt;r taît fra norsku overset [ciser av russisk skjannlitteraiur, russiske virenskapetige og poliiiske teksler oversati tU norsk. fra norsk skjannJitteratur, vilenskapelige og pnliliske l^kster., pre^si; og andre massernedier,samiopptakav levende tale.

Tallrike norske informai! 1er har va:rt til smr hjelp for forfatïeren. Han bringerdem allé sin oppriktige takk.

Hele manuskriptet er meget omhyggelig redigen av to medarbeidere ved Slavjsk-balti^k imtilutt ved Universitetet j Oslo, professor Sin Sverdrup Ltinden og professor Terje Malhiassen. Deres hjelp har v^rt uvurderlig.og forfalteren vil gjcnitï tillrykke sin dype takknemligheLfordetenomie arbcid de har atfim.

Porfatteren har vîet mange âr av sitt hvtij arbeidet med ordboka, og det er S hape at den vil hjelpe til â styrke de venn^kapelige turbmdelser mellom sovjaifolkei ogdei norske folk.

Valerij Berkov 1987

Loading

Календарь

«  Сентябрь 2019  »
ПнВтСрЧтПтСбВс
      1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30

Архив записей

Друзья сайта

  • Заказать курсовую работу!
  • Выполнение любых чертежей
  • Новый фриланс 24