Год выпуска: 1994 (2000)
Автор:
Berkov V.P.
Жанр: словарь
Издательство:
Universitetsforlaget
IBSN: 8200219755
Формат:
PDF
Качество: Отсканированные
страницы
Количество страниц:
1273
Описание: Новый большой
русско-норвежский словарь - самый полный
из когда-либо издававшихся русско-норвежских
словарей. Содержит свыше 210 000 словарных
статей, значений слов и выражений. Он
рассчитан в равной мере как на русского,
так и на норвежского пользователя.
Forord til andre utgave
Aibeidel mtxJ tk-n fprslt:
ulgaven ble avsluttet
i begynneben av 1985. senere bar
Ibrfaileren ikfce barr adgang til à utvîde
urdí isla dler form nevnever-ríigc
endringer i boka.
Den foreliggendc ucgaven er derimotbetydeTig uIvidet,og ilettc bar
^ammeiiheng inedtospesielle om*îendîghe«r:
Fur del Ftjrsic
l.:¡: dea folgende
penoden som var*â
full av dramamke
hi&Luribta bcgîvenhetcc
üg store landfvtnrimgei ¡"j
vitenskap^rLs "l
teknikkens omrdde, g¡« liv til en mengde
ord og utirykk süai absolutt hurde ta* rned
î ordhokd*
For deí auncr var
Forfarteren i fórste utgave av-skAret Fra
â fa med en del omráder uv ordforrádei
pa gninn av *len hovjelisk* leksikografiens ideólo giserre og
puriEanske karakter. Del gjelder i Cúrete rekke
slike ordellcr
hctydningcrsom ga utirykk
For (íllf r hvür
man kunne spore) en kritisk mnslillíng
üverfbr loyjetstyret. 1
enkehe ril feller
blí russiske urd og ullrykk, líller valg av norske ekvtvalenfer
simpclthen piïtv
uíigei forfaltercn. som for
eksempd del hyklerskesiiatei fnStÍKPt
program: MvrmesLtí rr mfn/frví^i-S iwíh.
ktimerat o$ bror. Del gjelder videre
folkeli^e leksemer, deribbm slang - for
ikke a snakkc nm
sâkattc «uansrendige* ord.
Myeav dette varforovrig opprinnelig oppfWrt
i manuscripts men ble
deretter ubtfnnh0rlig street
av forlagsredaksjo-nen f0r tnanuskripict
bits sendt li] irykkerieL Fordi redaksjonen
wnsktt &
okunoniiseic íiicd plassen, h
le desculen tn sf,r del sitater straket med den begninnelse al de sio
oppfürt i ftussisk-narsk ¿trdbnk owr hüvi/tgeík ord
sum forfditcrcn tidligere
had cíe .1.jiii
[ den foreliggende nigaven erordlista
ulvidcl med noen tusen uppslagüord- ug del er depuren
tail med en liste
over de wktjgtfe navn og verker Fra
verdenskun^ren.
Selv ikkc i en ¡=¡á
omfarlende nrdbok win denne er det muíig
â ta med et
ordfomkl som viser
hele rikdommen i det russjskt spriket. Det kan
for ek-.tempel ne
vues al Forfjttereii l forbindelse med en
anntm ordbuk har la^el cu lisie \>à
Ficre tusen enheter med t'olkelige 05
valga:re kkjsemer, hvorav de ñt!üle er utelan fra den ibreliggcnde
ordboka. Det samm^ gjelder v^Iget av
fagtermer. Selv om man godtar regelen som síer
at genérele urdfwkíX dvs. ikkü
fagíirdbtíker, bire bar omfatie allmennkjenteíapord. fâr
man problemer nar denne
regtfert skaf anvcndes
pú konkreie ord- Foren
scim brukerdatajnaskin cr
for irksLMM|VÍ fagordene
népcàpHytx *omstart* ogtfiauA «FiU
helrkuranle, mens
andre kan synes ordene criar spesíélte Eil ¿ inkludercs i ordboka.
T fprtfe ulgave ville
ledelsen i forlaget Ru^kii
jazyk íkke Hílale tbrfatteren á takke ord-boksredaksjürfcen*
medarheídere som han i en Ârrekke hadde
halt el frukïbart
samarbeid med, Nâ
er det heldigvis mulig âreïte
opp dertne ufrmllige fbïMta-meUen:
Jeg er dypr takknemlig overfor den dav¿crende
sjefen for OrdbnksrcdaksjtHien for
gcrmaiwke sprâk i
Rüsskij jazyk* Anna
D. Mikhallsj]. Huti gjorde dengang mye for
at ordboka skulle se dagen* Jy>¡
I i iifoikortCL form.
I mange àr
samarbeídei jeg med cksepsjonelt fagkyndige og oppmerksomme
re-dakstírcr i delic foHagCL Tatjana S- Aleksandrovi og ná avdpde
Lidija I. Kozlnva. og jeg slâr
i stor lakknemJigheisgjeld Eil dem.
Jeg vil dcssLilM lunytle anledxiingcn lil nok en
' gang ll üi hjerlelig
lakk til mine norske redakttfrex, professor
Sin Sverdrup Lundcn
og professor
Terje Maihiasseih
Under det mangednge
arbeidel med ordboka har jeg Œtt
slorhjeip av lallrike norske konsuîenter.
Jeg I skylder dem alie stortakk. Del er umuiig
â la med alie,
men jeg vfl
ïprsieh nevne professorene Dag Gundersen
og ÀIFGratines.
Mange verdifuUe forslag hardcssuicnkommu
fra MtfMmatiuenstt Sleinar Konum.
Den fagkyndige og velvülige rtdakw Heme ,
Lindeman i Univtrsitctsfoikgel bar spilt
en meget akiiv rolle i forberedelsen av 2.
ulgave. Sanwbeidel niedheniieharviifribaderruktbarioghyggtlig-
Jeg stñr i takknemlighetsgjeld til do^enl Jorgen
Harril ved Universitelet i Ktfbcnhavn> Takkci viere ham
ble sertíngen av ordboka organisertoggjennom-l"0n pá en
eftektiv müle-
Nprsk Hydro a-i har
forsynt meg med en Macintosh,
og Norsk Telekom AS
har suppferi meg nw¿d
anneí uistyr,
nuc som bur gjuri
forbereddwn av donne
ulgavun leítert: og nskere. Jeg iakkerdcm alie hjertelíg,
Vvlcrij Berkov
FOROKDTIL F0RSTE
l TG AVE
Det foreliggende leWkografiske arbeid et dm IWsic
forsftk pâ en stprre russisk-norsk ordbok; den in-nehoîderca. 51
ODOmsaiske ord,
Ordboka er beregnci hàde pâ aovjetiske og norske
leserc, og tbrtatteren haï lagt vinn pâ i h^yest mulig grad âia
hensyn lil twgge brukergruppery untçfçsaet Den sovjciiske léser
vil ved de norske ekvivalenter finne forklaringer som viser
betydning&nyansene og presiscrer bctmgdsenc for m ordci eller
ordguip-pen kan brutes, dessuten blir det gin nodvendig inlormasïcin
for riklig uttide (inkiusive lanelag), grammaliske opplysninger
(grammatisk kjcinn og pluraldannelse ved substantif ved YàtaKS
bfly-mng^la^spreposïsjonsbrukosv.}. Den norske léser firmer
tilsvarende opplysninger om det mssîske ont derïïom der russiskc
ordet er flcriydign btir det om ntfdvendig oppgiti hvilken betydning
som menés i hvenlilfelle;aile russîskt orderulsiyrl medikseBt (og
ulraleangivefser derdet erpâkrevdJH aile snbsian-lîv, verb*
proQomen og tallord som eroppsîagso^ ct forsynt med en îndek* over
lmjent som hetiviser ti] paradigmer i de grammatiske Eabeller i
slutîen av boka, ved verbene er aspeklparlner og reksjon aiigîtt
osv. Denne framgangsmàten som tar sikte bade pâ sovjeiïske og
noiske bnikere. er vatgt fordi det er prakiiik umulig â bge en
ordbok av demie stflrrelse bare for norske lesere.
(JjcnriiMTi mange ârN i:rfcinng med undervisning
i noiskog oversertelsesvirksomhet, foruten forskning j teurvliske
aspeklci ved lo^raklig (eksikogran.1 er forfatteren hlitt merog mer
overbevist om al en ordbok toi overseitelsesformAl ma gi brukeren
mange ulikeartede opplysninger Med uigangspLinkt î hva som trenges
for de ulike kategorier av sovjeliske brukeie - lxroreT studeiitcr.
forskerc, over&ertere, joumalister-inneholderordbokaen de]
5-pesiaUermi-mjlogi Ira forakjellige omrader av vitensk^p.
teknikk-militïrvesen osv. Sjtrlig er det lagi vekE pâ â vise
ordenes syntaktîske lilknytning og overseltelse av ordgrupper,
innenforde rammtrcn slik ordbok kan
OfdbokubarLatL med ulike lypcn-gennavri i sltiare
utstrekmng enn dot er vanlïg i ordbwker Foruten en omfatiende liste
over moderne geografiske be-tegnehser (de oppgis i samsvar med de
karter som gjaldii mars 1986) er herog^latt med de viktîgate
hisioriske topnnymer, viktige
TnikrOlnponymeT, hyppig forekommende betegnelser
pá organisesjoner+ ínMÍTüijonerT
lelegrambyraer, mytologiske navn (fra gresk, roruerskog
skandinaviskmyloLogi). bibclske navn, о.
I. btter onske
fra norske rasaister er de vanligsle russiske fomavn
(В ладимир, Людмила) tail
nuxi og avledningcnc av dem (Володя»
Вова* Люда, Люся, Мила). 1
TiHeggslisiei vi] сп
fínne fortegnelscr over
navncnepÜkjerctc verker fra ruusisk líncraturog vcrdeiiHlHierJturen
(utarbeidetpS gnmn-lag av gjeJdende рШШйШл
ved univcrsilílene), ogde vanhgsle mssiske etternavn (med
an give] se av üykk).
En bel del vanlige forkortinger er ogsá
tall med (ulvalgel er gjorl pá grunnlag av
Sfovar sokrosjísje-nij russkogujüiyluj h
Moskva 1983)-
HUersom báde sovjetiske og norske lesere vil
копит*: til
á de mebl fufbkjelligartuk U к-.=.
\ hsJ forfatleren funnel
det rikrtg á ta med mange
ord fra dagligialen og foikesprflket. fonuen en dtl historiske termes
poeiiske ийгукк
og foreldede ord
1 ordboka erdet latí
med en de! bevingede ord sotn er vanlig brukt pi russisk. En mcr
fullstendig lisie finner Leseren t forfatterens ftusxisk-norsk ordbok
ovrr be\ingctk ord, Moskva,
1984. Ordbofca inneboJ-der ogsá el
representativi antall ordsprák og ordtak lutvalgi
pa gmnnJag av V. R Zukov,
I960. SIowirk riÁW&ikfi
pttftovits i /?í>£f*wjj-dí,
3-е Irá.
Moskva* 1VÓÓ).
Ten >iss гтговц
riktignok begrense^ er herogsu latí med detmer spesteJIeordforrSd
som er knyttet til russísk-DGrtke sprákiige forbindeber-dvs, ord
som i russiük er fljeldne, men
bvis norske nmtsvarigheter bar
h0y frekvens. BegRinnetsen for
delte er al em-rrckivboii i russisk-norskc kontaklerer bes temí ikke
bare av «lemaels
trekvens» i russlskt men like
raeget av deis frekvens i nsvsfc. Teirainologi lía skipsfan og
skispon erf.eks. bredere representen herennden vüle ha vffirt om
ел bare hadde
(ati hensyn til disse ordenes frekvcns i runsisk.
Som egne oppstagsord vil en foraten hele ord
her ogsfl Пшк
prefikser og huffíkwr Üíics belydníng
erforklart pá norsk. og si vidi muliger de viktigste
overceileisesmulighetene tall
med.
Da ordboka er beregnel ogsá pñ norske lesere som
ikke fuíli ut beheraker russisk gr^mmalíkk, har
forfaitereo lagi vj«n pfrdgjore del
iettere â finne
fram til oppslagsformen ved â
oppiare en del former av ordene som skiller seg fiterki fra
oppslagsfomien. Slike uregelmessige former er opptffrt i ordboka som
selvsiertdigeopp^lagsordjfr ед-
I <£ду, ёдет ■ m.
£t> «Oem, ои
^^ать; ед« П <едйм. едйтеч едят> наст*
от есть L Mer utiùrlig er delte
omldl i avsniriei «Hvordan ordboka er
oppbygib.
Bide leoreiiskeog prakiiske
hensyn haï lalr for ai aile ord ng Tmnfemcr som or tait med i
ordboka, er ftfri opp i sehe hovedteksien i alfabetisk
rekkefolge, Verken forkortïnger eïler
egennavn cr аккД
skile ni i egne listes En slik fraingangsmàie
sparer i hey grad
rid for leseren nûr han
ska] slâ opp del
ordel ban Sflkcr. dessqted gir délie sysicmel blam andre tbrdeler_
mulighel Til a gî
idiomatiske npplysninger ved Égennavn.
Selv en slur urdbok
krever mihyggidigfSkoiio-misering
med plassca. Foràgj^re boka ■
mulig nytiïg for Leseren. har tortancren sircngt gjtmwmfwn prin
sippet от *mesl
mulig informasjon p& minst mulig
plass*. Derfor er del
anvendl en rckkc prakiiske frairtgangsmAler i den utslrekning délie
ikke vans-keliggjor Ьшкеп
av boka. Her кап
nevnes ю slike:
1 en
I an g rckke tilfelle
кап mangi ord ïnngû î
hell idcniiske ordgrupper {f. eks.
в понедельник утром, во вторник утром
osv„ по понедельникам*
япюриик'дм osv.). Siden det
âpenban er urasjonelt â oppgi disse heliensartede konstruksjonenc
ved hven i soi ii blirdcoppgitt bare
ved elt av dem4 som
regel ved det som kommer
foist î alfabeleu og ved de andre gis
etUîr oversctlclsen Ы*п_*
en henvîsning lil det larsie ved hjelp av en vanniett dobbelpil
fseavsnitïel «Hvordan ordboka cr oppbygd»)- Et aniiet
prinsipp som tar
sikte pa à spare
plass er ai en ordtbrbindelse som regel gis
bare én gang, vanligvis
under del minst frekvente ordet (f eks. белый
медведь under
медведь, удельный oti under
удельный). Er komponeniene omtrent
like frekvente+gisordgruppen under del
fwnâte ordel; vtid de
andre ordene som inngâr î forbindeta,
oppgis i sluiit^i av anikkelen et
eger tegn (trekanr) med benvisning lil de
cippsbg^ord der man Пппег
hele forbindeFsen |se «Hvordan
ordboka eroppbygd»),
Plusshensyn bar ogsa 1ип
lil ai
foTfaittren har funnel del fiensiktsmessig ft sloyfe betegnelser som
fek-ч. hot. ved
ordel лнрошкы,
kjem. ved ordci П«|^
ved гангрена,
mÏL vedordei
миномет.
zoof. ved ordet Kopuiyu
osv. Forfalleren mener
at spcudbrtcj^eUtr ved slike ord ikke er informative h dvs.
de gir verken den mssiske eller den norske
braktrixM nyttsorn ikkeden russîskcgloscn
og dens norske oversettelse allerede hargitt.
Som kjent er spraksituasjonen
î Norge av his-lyriski; paulkx
spHÛelL bade vi>d at del
cksisterer to oifisiell likesiilte
sprâkfoxmer (bokniâl eller
riksmâl og nynorsk eller
landsmâl) som skiikr seg ganske mye fra
hverandreT og ved at ingen av disse
fdrmene har nœn
avgrensel eller entydig norrr^ men ivertimol tillater mange valgfrit;
former.
Den foreliggende ordboka tar sikte
pà a avspeiie den formen av
bokmâl som fuktisk bnikes
î skrift og tale i store delerav
tkt-Norgc, og som kan betegncs som standard ostnorsk*. Uenne
fornicn er <*g*i den dominerende
î UnenEre verker av forfartere av
mellomgenerasjoneiL og yngre fortallere, den er frambetskende i
prus«n osv_ Mtn hva gnimmalikk og utlale
angârH er den i kk-_ enlydig fasllagl noen
sieder. Derfor vd man i en del TilfeUe finne at lormene i ordboka
avvtker fra former som oppgis j norske normal ive oppslags verker
I arbcidcl met] ordhuka er del brukt en rekke
leksikograiiske kdder (de
vikiigste av disse
er lau rned i bibJiograllen) og forskjelli^e verker fra ubke
kunnskapMomrkler. Dessuten er mange lasen ekvivalenlt;r
taît fra norsku overset [ciser av russisk
skjannlitteraiur, russiske virenskapetige og poliiiske teksler
oversati tU norsk. fra norsk skjannJitteratur, vilenskapelige og
pnliliske l^kster., pre^si; og andre massernedier,samiopptakav
levende tale.
Tallrike norske
informai! 1er har va:rt til smr hjelp for
forfatïeren. Han bringerdem
allé sin oppriktige takk.
Hele manuskriptet er meget omhyggelig redigen av
to medarbeidere ved Slavjsk-balti^k imtilutt ved Universitetet j
Oslo, professor Sin Sverdrup Ltinden og professor Terje Malhiassen.
Deres hjelp har v^rt uvurderlig.og forfalteren
vil gjcnitï tillrykke sin dype
takknemligheLfordetenomie arbcid de
har atfim.
Porfatteren har vîet
mange âr av sitt
hvtij arbeidet med ordboka, og det er S
hape at den vil
hjelpe til â
styrke de
venn^kapelige turbmdelser mellom sovjaifolkei ogdei norske folk.
Valerij Berkov 1987
